onsdag 16. mars 2011



I dag har vi endelig hatt på oss uniform! Vi har vært på en helsestasjon i Tanga.  Noen av de andre jentene var der i går så vi var litt forberedte på hva som ventet oss.. Da vi kom ble vi først vist rundt og så ble vi med dit de veide barna. Her kommer mødrene med barna sine og veier de en gang i måneden. De har med seg skjemaer som sykepleierne fyller ut, både vekt og vaksinene de tar registreres på det. Vi fikk en raskt introduksjon av skjemaet og plutselig var den ene sykepleieren som jobbet der borte.. Og der stod jeg og Elin med en skokk med små barn som skulle veies og vi skulle liksom finne ut om og når de skulle ha neste vaksine og når de skulle komme tilbake for neste kontroll.. Vi gjorde det vi kunne og lot resten vente til sykepleieren var tilbake. Elin gikk for å se etter henne og kom tilbake til meg og sa at nå var det fødsel på gang (det var derfor sykepleieren hadde forsvunnet) Vi møtte dama som fødte kanskje maks en time før, og svosj var babyen ute så vi rakk ikke å se selve fødselen. Da vi kom var et herlig nurk trygt ute og moren lå og skulle bli sydd igjen. Da ble jeg rimelig svimmel og måtte sette meg utenfor hehe. Mødrene får ingen bedøvelse og det er ikke lov til å skrike, smertene skal  kun brukes til å presse ut barnet. Fødestuen var et lite og ikke særlig hyggelig rom. Jeg er glad jeg har mulighet til å føde i Norge, den dagen det skulle bli aktuelt. Men igjen så har jeg sett på keisersnitt hjemme i Norge, og det var ikke det granne hyggelig, og snakker om svimmel da var jeg virkelig kake...
Vi var også med å ta HIV og syfilis blodprøver. Alle gravide kvinner i Tanzania må ta HIV  test to ganger under svangerskapet og syfilis en gang. Videre var vi der de gav vaksiner. Det var polio, en trippel vaksine, tetanus,BCG osv. Hun som satte injeksjonene var veldig villig til å lære bort hvordan hun registrerte de forskjellige vaksinene og ville ha oss til å sette vaksiner på de bitte små med en gang. Det er helt greit å sette sprøyter på voksne. Men på bitte små tynne lår var ikke jeg klar for å sette før jeg hadde sett en del først. Så det får bli neste gang. Alt i alt veldig fornøyd med dagen og jeg gleder meg til neste gang! Hvis jeg skal komme med noen tilleggstanker mer enn bare oppramsing av hva jeg har gjort må det være hvor banalt mye av det vi gjør i Norge er. Jeg husker en av sykepleierne (ikke kontaktsykepleieren min) jeg gikk sammen med på sykehuset i høst var helt besatt av estetikk og hvor viktig det var at det ikke lå en eneste bitteliten plastikk bit på nattbordet for eksempel. Vi skrev også en oppgave i høst om taushetsplikt under legevisitt på pasient rom med flere senger sammen. Nå virker det bare som en tullete problemstilling. I dag har jeg sittet på et kontor og vært med å tatt blodprøver for HIV, der valset folk inn og ut og når de får svar på om prøvene er negative eller positive er de som regel rundt 5 stykk sammen som får svar…  Det viktigste er at de er friske, ikke om taushetsplikten brytes… Nå er det faktisk en del stigmatisering i forhold til HIV, men det får bli et annet kapittel.
Nå er det snart leggetid, vi drar til Zanzibar klokken fem i natt. Jeg sendte melding til en del om at jeg hadde et annet tlf nr som jeg bruker her, men jeg har fått meldinger av de jeg sendte til på mitt norske nr, så det nådde tydeligvis ikke frem ;-) I alle fall, jeg er på mitt vanlige norske nummer nå til dere får annen beskjed ;-)


En glad og herlig liten skapning :-) 


Elin er nøye på vekta! 



på vei  til helsestasjonene(vi var delt på to forskjellige helsetasjoner)

9 kommentarer:

  1. Heisann felt-sykepleier Ingrid!
    Takk for at jeg får være med på reisen din!! Utrolig flott å både se og lese ;-)
    Her er det bare å kaste seg ut i virkeligheten og skjønner godt at våre trivielle krav og forventninger blekner litt. Merker at jeg også er sånn rimelig fornøyd med å ha født i Norge gitt..
    Kos deg videre og ta vare!!
    Klem Kristin

    SvarSlett
  2. Jeg har så lyst å si noe om det du skriver om, men finner liksom ikke gode ord.

    Det du skriver om er i seg selv vanskelig å forestille seg, men du skriver likevel på en måte som gjør det så mye mer virkelig og nært enn hva man ellers hører og ser i media ol. og fra andre kilder.

    Selv om dere ser og opplever utrolig mye tungt og vanskelig er jeg veldig glad for at du får denne opplevelsen og erfaringene.

    Glad i deg, og ikke minst STOLT av deg knupp!

    SvarSlett
  3. Så spennende å få være med deg på det du opplever.Og det høres ut til at de tar godt imot dere. jeg liker godt at har så mange bilder - da ser jeg at du har det fint! :) Klem fra mamma!

    SvarSlett
  4. Hei søster!

    Så morsomt å lese om alt du driver med, jeg begynner nesten å vurdere sykepleien selv her :)

    Det høres utrolig spennende ut å få være sånn ute og se og kan godt tenke meg det er en smule tankevekkende ja..

    Kos deg videre!

    Klem, Randi

    SvarSlett
  5. Aa, jeg savner feeding center'ene i Darfur naar jeg ser bildene!! Er barna vant til hvite ansikter? Ungene paa sentrene i Darfur var stort sett under 2 aar, og det var helt forferdelig av og til, en satte alltid i et hyl naar de saa meg, og saa en til, og enda en, og plutselig 30 underernaerte unger som hylskriker fordi jeg ser ut som et spokelse eller noe! Det gikk oftest bra til ca 9mnd, og saa ble jeg litt spennende og litt skummel igjen fra ca 3aar (litt avhengig av hvor svake og underernaerte og hvor daarlig erfaring med verden generelt de hadde hatt) - saa du maa fortelle meg om 9mnd - 3aar hypotesen passer i Tanzania ogsaa!
    Han groenn-kledte luringen ser i alle fall passe trygg ut! :-)
    Klem, Maria

    SvarSlett
  6. Kjære Ingrid!
    Jeg måtte inn å se på deg i dag også.Det var så nydelig bilde av deg og den lille gutten - ser at dere har kontakt:) Jeg har tydeligvis fått barn som har barnetekke :)
    Hils Marianne - ser henne på bilde i bussen.
    Klem fra mamma

    SvarSlett
  7. Så utrolig koselig at dere kommenterer kjære folket mitt :-)
    Kristin: Tusen takk, og veldig hyggelig at du følger med. Hils mann og barn så mye ;-)
    Marit: GLAD i deg også!! :-*
    Mamma: Takk for at du følger med og er så aktiv med kommenteringen hehe;-)
    Randi og Maria: Jaa! Randi, ta sykepleien du også, så kan maria, du og jeg starte vår egen helseklinikk :-D Maria, jeg skal teste ut teorien din, men kjenner meg ikke igjen til nå.. ;)
    Mamma igjen: <3

    SvarSlett
  8. Teorien min bør stemme, ellers må jeg rett og slett konkludere forskningen min med at du ser mye snillere og søtere ut enn meg og ikke skremmer barn så effektivt som meg! :-) (evt er barn i Tanzania mer vant til hvite ansikter enn barn i Darfur?? Men tror ikke egentlig det heller...? Hmm. Det går rett og slett mot en forskningskonklusjon som er lite flatterende for min del! Håper alt er bra med dere!! Takk for bursdagshilsen, svarer snart med litt mer London-info! Klem!

    SvarSlett
  9. Forresten, ja, la oss starte et familieforetak, et 'alt inkludert' senter for barn - Randi kan ta det pedagogiske opplegget, du ordner opp med forebyggende og kurerende helsetiltak og jeg kan ta meg av de med spesielle problemer og vanskelig familiesituasjon! Vi kommer til å bli internasjonalt anerkjente for tverrfaglighet!!

    SvarSlett