Her er det strømrasjonering for alle pengene om dagen! Ingen strøm i går og ingen strøm i dag.. I går var det fryktelig varmt og vi hadde fått beskjed om at strømmen kom til å være borte hele natta.. da er det ikke bare bare å ligge i en klam myggnetting… I går var en super kos kveld allikevel, da satt vi i restauranten på senteret og spilte Kokkelimonke. Det er et morsomt spill for dere som ikke har prøvd det! Vi skulle i praksis igjen i dag og tok en tidlig kveld. Plutselig kom strømmen på og da hørtes det jubelrop fra alle kanter! Du verden så herlig det er med vifte i taket!!

I dag har vi intervjuet en dame som jobber som det en kan sammenligne med en hjelpepleier i Norge på sykehuset. Vi skal også intervjue en sykepleier og en lege, dette er for å undersøke kunnskapsnivå og finne ut hvor og hvordan ting kunne vært gjort annerledes for å bedre situasjonen for barn som er i en ond sirkel av diaré og underernæring.

Lille barnet som jeg har nevnt før som bor hos bestemor er fortsatt på sykehuset. Hun ser bedre ut og har et mye mer våkent blikk, men har fått et rart utslett i hele ansiktet og hun er surklete i lungene og puster svært fort og hun bruker magemusklene sine for å klare puste skikkelig. Jeg vet ikke hvor eller om hun er alvorlig syk , hun blir uansett skrevet ut i morgen… Bestemoren har alltid vært  kjempeblid og imøtekommende med oss og ønsket oss velkommen flere ganger  hver gang vi ser henne, i dag synes jeg derimot hun hadde et trist og sliten drag over ansiktet… Stakkars bestemor.. Vi skal hjem til henne og barnet i uka som kommer.

Vi drar fra sykehuset akkurat når visitttiden er og det er litt av et syn! Store folkemengder strømmer til, og som alltid i flotte fargerike klær. Elin mener det ser ut som et 17. Mai tog som kommer gående!

Det ser ikke akkurat ut som et 17.mai tog når det er visitt tid på Sørlandet sykehus……

Lenge siden jeg har blogget sier du?

(Dette innlegget kommer uten bilder, jeg har brukt 130 år på å laste opp bilder nå uten at det funker... Bildene kommer når det er litt bedre nett) 

Ser at statistikken på antall lesere begynner å falle så nå får jeg sette inn støtet så ikke dere glemmer meg!

Grunnen til at jeg ikke har skrevet i det siste er fordi det ikke har skjedd typisk spennende Afrika ting som er interessant å blogge om.. I det siste har vi skrevet en del på oppgaven og føler vi har fått et godt grunnlag. På torsdag tror jeg vi skal intervjue en sykepleier og en lege på diaré-barneavdelingen på sykehuset. Vi skal også hjem til jenta som jeg fortalte om tidligere som bestemoren tar vare på.

Ellers planlegger vi safari, tur til Mombasa, overnatte i en masailandsby noen dager, dra tilbake til Zanzibar og en del av jentene har tenkt å gå Kilimanjaro og det synes jeg også hadde vært utrolig gøy. (jada mamma, jeg vet at det første som slo deg nå var høydesyken jeg fikk sist jeg var så høyt… ;-)) 

Det er absolutt ikke kjedelige dager her! Vi har jo vært på Zanzibar også for så vidt, har ikke tenkt å dedikere et helt innlegg om det ettersom det bare var bading, soling, volleyball og andre festligheter. Det ble en ferie fra hverdagen her på TICC.  Jeg legger ved noen bilder derfra som bevis på at jeg var der hvertfall.

Jeg har vært rimelig redusert de siste par ukene men begynner endelig å komme meg. Det er veldig god mat her men jeg har bare ikke klart å spise av en eller annen grunn.. men nå går det bedre, så satser på at energien kommer snikende tilbake!

Nå kom jeg akkurat tilbake fra en herlig tur i landsbyene som ligger rundt her. Det er veldig passe temperatur på denne tiden av døgnet. På dagen kan det noen ganger bli nesten uutholdelig varmt og jeg tror luftfuktigheten ligger rundt 70-80%. Når i tillegg strømmen går i hytt og pine og viftene tar kvelden er det bare å kaste seg i det indiske hav. Så igjen, jeg har det ikke vondt;-) 

Er det forresten noe dere tenker at det hadde vært interessant å høre om eller noe dere vil se bilder av herfra? 

Ha en herlig kveld godinger! 

Stor klem

Deilige Zanzibar

På sandbaken utenfor Tanga

På vei til praksis

ut å spise i partybussen!

Bacherloroppgaven

Bacheloroppgaven vår kommer til å handle om underernæring og diaré hos barn under fem år. Dette er en veldig vanlig dødsårsak i Tanzania. Barna som er underernært pga for lite mat får en dårligere allmenntilstand, immunforsvaret deres svekkes og de blir svært utsatt for infeksjoner. Får de en mage/tarm infeksjon med diaré ligger de dårlig ann. Når barnet har diaré tar ikke kroppen til seg næringen de trenger, barna får enda dårligere allmenntilstand og de blir dehydrerte. Altså underernæring fører til infeksjoner og infeksjoner fører til underernæring. Dette er det vi foreløpig kommer til å jobbe ut i fra.

I dag og i går var vi på en avdeling på et offentlig sykehus for barn under fem år med diaré. Avdelingen bestod av to ganske store rom med 8 senger på hvert rom. Her lå barn og mammaene sammen. Barna var åpenlyst syke. De bare lå der stakkars, helt lammet. Vi ønsket å fokusere på to-tre barn. Vi hadde med oss en veldig dyktig sykepleier (av de sjeldne), hun var med oss første dagen og introduserte oss for avdelingen og pasientene. Swahilien vår er ikke akkurat god nok til å holde de lengste samtalene, så hun fungerer også som tolk. Vi fikk gå grundig gjennom tre av barnas journaler, flere av de andre mødrene viftet med journalene til deres barn og tydelig signaliserte at vi måtte gå gjennom deres også.. 

Et av barna vi skal følge er ei lita jente på 10 måneder. Lille søte er underernært og har diaré. Hun bare lå og kikket. Hun var der sammen med bestemoren sin. Moren til jenta hadde forlatt henne da hun var seks måneder. Da var det selvfølgelig slutt på morsmelk (de ammer ofte barna til de er rundt 5 år her..) og bestemor fortalte at hun dessverre ikke hadde nok mat å gi…. Bestemoren ville gjerne at vi skulle komme hjem til henne i landsbyen hennes, hjelpe og kanskje finne noen gode løsninger for henne. I dag var det en annen liten stakkar som lå å stirret i taket uten antydning til liv. Han var så tynn og blek… han er nok ikke der neste gang vi kommer.. Begrepet ”sultne barn i Afrika” går ikke virkelig inn på en før en har sett det.. i hvert fall ikke for min del…

Det som er det mest frustrerende med det hele er hvordan diaré blir behandlet.  Vi var med i dag og fikk se i journalene til alle barna. De kjører på med antibiotika. Noen står på flere forskjellige typer uten at de aner hva de behandler for. Og fungerer ikke en antibiotika prøver de en ny. Stakkars barna får enda dårligere immunforsvar.. Vi prøvde å få en god forklaring.. men til liten nytte. Man blir helt maktesløs... 

Gratulerer dere to!

Gratulerer så mye med dagen til min kjære lille hund som ble 1 år 17. mars og min enda kjærere storesøster som hadde bursdag 20. mars! Håper dere begge hadde en herlig dag og fikk alt dere ønsket dere ;-) 

I dag har vi endelig hatt på oss uniform! Vi har vært på en helsestasjon i Tanga.  Noen av de andre jentene var der i går så vi var litt forberedte på hva som ventet oss.. Da vi kom ble vi først vist rundt og så ble vi med dit de veide barna. Her kommer mødrene med barna sine og veier de en gang i måneden. De har med seg skjemaer som sykepleierne fyller ut, både vekt og vaksinene de tar registreres på det. Vi fikk en raskt introduksjon av skjemaet og plutselig var den ene sykepleieren som jobbet der borte.. Og der stod jeg og Elin med en skokk med små barn som skulle veies og vi skulle liksom finne ut om og når de skulle ha neste vaksine og når de skulle komme tilbake for neste kontroll.. Vi gjorde det vi kunne og lot resten vente til sykepleieren var tilbake. Elin gikk for å se etter henne og kom tilbake til meg og sa at nå var det fødsel på gang (det var derfor sykepleieren hadde forsvunnet) Vi møtte dama som fødte kanskje maks en time før, og svosj var babyen ute så vi rakk ikke å se selve fødselen. Da vi kom var et herlig nurk trygt ute og moren lå og skulle bli sydd igjen. Da ble jeg rimelig svimmel og måtte sette meg utenfor hehe. Mødrene får ingen bedøvelse og det er ikke lov til å skrike, smertene skal  kun brukes til å presse ut barnet. Fødestuen var et lite og ikke særlig hyggelig rom. Jeg er glad jeg har mulighet til å føde i Norge, den dagen det skulle bli aktuelt. Men igjen så har jeg sett på keisersnitt hjemme i Norge, og det var ikke det granne hyggelig, og snakker om svimmel da var jeg virkelig kake...

Vi var også med å ta HIV og syfilis blodprøver. Alle gravide kvinner i Tanzania må ta HIV  test to ganger under svangerskapet og syfilis en gang. Videre var vi der de gav vaksiner. Det var polio, en trippel vaksine, tetanus,BCG osv. Hun som satte injeksjonene var veldig villig til å lære bort hvordan hun registrerte de forskjellige vaksinene og ville ha oss til å sette vaksiner på de bitte små med en gang. Det er helt greit å sette sprøyter på voksne. Men på bitte små tynne lår var ikke jeg klar for å sette før jeg hadde sett en del først. Så det får bli neste gang. Alt i alt veldig fornøyd med dagen og jeg gleder meg til neste gang! Hvis jeg skal komme med noen tilleggstanker mer enn bare oppramsing av hva jeg har gjort må det være hvor banalt mye av det vi gjør i Norge er. Jeg husker en av sykepleierne (ikke kontaktsykepleieren min) jeg gikk sammen med på sykehuset i høst var helt besatt av estetikk og hvor viktig det var at det ikke lå en eneste bitteliten plastikk bit på nattbordet for eksempel. Vi skrev også en oppgave i høst om taushetsplikt under legevisitt på pasient rom med flere senger sammen. Nå virker det bare som en tullete problemstilling. I dag har jeg sittet på et kontor og vært med å tatt blodprøver for HIV, der valset folk inn og ut og når de får svar på om prøvene er negative eller positive er de som regel rundt 5 stykk sammen som får svar…  Det viktigste er at de er friske, ikke om taushetsplikten brytes… Nå er det faktisk en del stigmatisering i forhold til HIV, men det får bli et annet kapittel.

Nå er det snart leggetid, vi drar til Zanzibar klokken fem i natt. Jeg sendte melding til en del om at jeg hadde et annet tlf nr som jeg bruker her, men jeg har fått meldinger av de jeg sendte til på mitt norske nr, så det nådde tydeligvis ikke frem ;-) I alle fall, jeg er på mitt vanlige norske nummer nå til dere får annen beskjed ;-)

En glad og herlig liten skapning :-) 

Elin er nøye på vekta! 

på vei  til helsestasjonene(vi var delt på to forskjellige helsetasjoner)

Dårlig blogging!

sorry folkens for dårlig blogging de siste dagene! grunnen er bare at det ikke har skjedd så innmari mye å skrive hjem om.. Det har igrunnen bare vært noen dager med soling, bading, marked, litt oppgaveskriving og på lørdag sjekket vi utelivet i Tanga.. Det har vært noen herlige dager med andre ord:-)
På onsdag har vi første dag ute i feltet, det blir virkelig spennende. Jeg tror at vi enten skal på sykehus eller på helsestasjon.. har ikke fått endelig vite hvor vi skal. Det er på en måte bare en introduksjon, senere skal vi jobbe relatert til bacheloroppgaven.
Torsdag til søndag reiser vi til Zanzibar!

Stor klem!

Slange i paradis!

Her om dagen var vi på en sandbank, altså en plass midt i havet der det kommer frem områder med sand når det er lavvann. Der vi var finnes sandbanken kun hver 2. Uke. Det var helt paradisisk (hvis det er et ord). Vi snorklet og plasket rundt. Folk brukte solfaktor 50 og 60 (jeg visst ikke det fantes 60 engang!) og ble allikevel solbrent.. så sola tok rimelig godt ute på havet! Men det var herlig! 

I går var det fotballkamp mellom innfødte og studenter fra TICC, for de som kjenner meg ørlite grann vet de at jeg elsker å spille all ballidrett bortsett fra fotball som jeg virkelig ikke kan fordra. Altså jeg bare så på.. Det var en skokk med unger der som hoppet på oss og var helt i ekstase, utrolig herlige! Det virker som de har mangel på kos og nærhet, siden de er helt utrolig til å skulle bli løftet og holdt. Gutter på 3-4 år som vil bli båret og kost med.. vet ikke om det er normalt jeg? Kan det være fordi en Tanzaniansk mor har i gjennomsnitt 5,7 barn og at de rett og slett bare hungrer etter oppmerksomhet?

...På vei hjem møtte vi på en slange, jeg var helt overbevist om at det var en levende slange og i rent overlevelsesinstinkt hoppet på Elin som har MYE større slangeskrekk enn meg, så jeg tror ikke hun var den rette og henvende seg når en slange var på ferde. Uansett, den var død. En av masaiene var også med oss på veien og han trodde det måtte være en black mamba.. hjelpe og trøste sier jeg bare! Vi googlet den når vi kom hjem og fant ut at denne kunne bli opp til 4,3 meter lang(!!!!!) Hvis jeg møter på en slange på 4.3 meter tror jeg at jeg bare legger meg ned og dør uten å kjempe for mitt liv… Ser vi slanger på området vi bor har vi fått beskjed om å rope ”MASAI”. Da kommer de og tar stakkaren. Måten de dreper på er visst at de kaster den først opp i lufta så den skal bli svimmel også slår de den i hodet når den lander..

I går startet vi på prosjektbeskrivelsen til bacheloropppgaven. Det er ganske mye jobb men godt å komme i gang. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om hva vi faktisk skal skrive om en dag også.

Pga av vannmangel i Tanzania fører det igjen til strømmangel. Det er strømrasjoneringer og strømmen går i hytt og pine. Onsdag og torsdag  har vi feks ikke strøm i det hele tatt.

Nå ligger jeg på senga og slapper og er tidlig trøtt som vanlig. (vi er to timer foran Norge..) Tidlig i seng og tidlig opp, det er topp for et A menneske som meg!

God natt folkens!

(siden det tar rimelig lang tid å poste ett innlegg er dette skrevet i går og publisert i dag)

jeg har hørt rykter om at mammaen til Kine leser bloggen min, så her er et bilde av henne ;-) 

Her er slangen vi så, den var kanskje 1.5 meter

Saras nøkkel

Har dere lest den? Det er fra 2. Verdenskrig og handler om ei 10 år gammel jødisk jente som før hun og familien blir hentet for å bli satt i fangeleir, låser sin lillebror inn i skapet hjemme og lover å komme tilbake, og om Frankrikes rolle i det hele. 
Både historie og drama

Anbefales! 

Du er verdifull

Du skal vite at vi andre regner med deg.

Du skal vite at minst fire-fem mennesker, dine nærmeste, er helt avhengige av deg.

Du skal vite at vi vet det er noe godt og verdifullt i deg, som vi har bruk for.

Du skal vite at du har noen menneskelige egenskaper som vi holder av.

Du skal vite at vi andre også kjenner til å føle seg betydningsløs, verdiløs, ensom og mislykket.

Du skal vite at du hører sammen med oss.

Du skal vite at vi vil gjøre mye for deg.

Du skal vite at ditt eget liv og vårt samfunns bestående i stor grad er avhengig av din innsats.

Vi - du og jeg - kan løse problemene i fellesskap.

Ha en fin dag! :-)

Sijambo! (alt er bra!)

Tre kurskvelder med Swahili er nå unnagjort! Det er et forholdsvis lett språk å lære. Vi lærer enkel grammatikk for å kunne bygge setninger, hilse, telle osv.. Ordene utales nærmest akkurat som de skrives, det gjør det ganske greit å kunne trene på egenhånd! Vi skal også lære litt typisk "sykepleie swahili" for å kunne kommunisere med pasienter.. 

De som jobber på senteret vi bor på er ungdommer/unge voksne som er foreldreløse, har falt utenfor skole og/eller har vært i en vanskelig livsituasjon.  De som driver TICC har startet bl.a. ungdomshjem for ungdommer, det er der de (fleste?) som jobber her kommer fra. På ungdomshjemmene får de flere muligheter for utdanning/kurs; innen musikk, turisme, engelsk osv.. TICC har også sponset flere av ungdommenes høyere utdanning, noen leger og lærere.. 

De er veldig mottakelige for at vi øver oss på swahili med dem, så de siste dagene har det gått mye i hilsing og høflighetsfraser.

Jeg har vært litt plaget med noe jeg tror er bivirkninger av malaria tablettene .. (pappa og mamma: ikke noe alvorlig!) så jeg har vært litt redusert de siste dagene og blant annet gått glipp av en bytur til Tanga. Det går bedre nå, så tidlig i dag morges var jeg og noen av jentene på joggetur utenfor område vi bor i og gjennom små landsbyer. Da kom den gode Afrika følelsen som jeg hadde savnet.. På det område vi bor på er vi veldig skjermet fra omverdenen og hadde det ikke vært for Masaiene (afrikansk stamme) som går vakt og de andre afrikanske som jobber her kunne det like godt vært Spania vi var i..

I landsbyene og på veien roper og smiler alle og barna kommer løpende mot oss.

Vi var på tur i kveld også å møtte på de samme barna. Alle smiler og hilser, vi sier hei og hvordan går det og bra og takk om hverandre med de få swahili frasene som sitter.

Tenk om det var slik  at når  for eksempel afrikanere kom til Norge ville vi rope velkommen og hvordan har du det etter de vi så var ”nye” i landet…det hadde vært fint…

To brødre prøvde å ta bilde med kameraet mitt!

Dette ble resultatet! :-D Tipper dette er rimelig likt hvordan vi oppfattes i deres små hoder..