ingridwaade@blogspot.com

I helgen har jeg vært i Mombasa i Kenya. Mombasa er Kenyas nest største by og ligger på sør kysten og er en ca fem timers kjøretur fra Tanga. Turen gikk i en liten minibuss med plass til kanskje 10 stykker, det har for så vidt ingen betydning for her stables det i høyden om det ikke er nok sitteplasser (noe det ikke var). Veien i Tanzania frem til grensen var en skikkelig traktorvei som humpet og svingte så hodet bare deiset i vinduet og taket. Jeg sier bare takk og pris for reisesyketabletter! Mombasa var ikke veldig ulikt Tanga, bortsett fra at det var større, mer folk og tydelig mer turistifisert. 

Vi fikk gjort litt sightseeing og Marianne fikk endelig kjøpt seg gitar som hun har hatt lyst på lenge. Vi gledet oss til sang og god stemning, det er ikke til å stikke under en stol at jeg og Elin gjerne tar oss en allsang når sjansen byr seg! Vi har hatt norske folkesanger og barne-jesus sanger på hjernen en periode..

I alle fall, gitaren ble ikke stemt og det røk en streng, så det var den musikken!

Vi var først en natt på Bamburi beach (helt tilfeldig 

,Therese, og vi sov faktisk på indiana hotellet også!) men der var det ikke det helt store og vi hadde blitt anbefalt et sted som het Diani beach og der sov vi i noe som kan sammenlignes med en god gammeldags campinghytte, superkos! Vi var ute og svingte oss litt i manesjen som vanlig og noen koste seg mer enn andre!! :-D

Vi hadde hørt rykter på forhånd at det var en del kriminalitet i Mombasa og tok våre forhåndsregler så godt vi kunne. Men på stranda den ene dagen var meg og Marianne ute og gikk en tur, vi gikk et ganske langt stykke og det var lite folk på stranda, da kom det en fyr og pratet med oss om alt og ingenting.. Etter hvert kom det frem at han hadde noe han ville selge, som er helt normalt. Han begynte etter hvert å fortelle at han hadde store problemer og at han virkelig trengte penger. For det første hadde jeg ikke penger på meg og vi sa om igjen og om igjen at vi ikke kunne hjelpe han.. jeg hadde med meg speilreflekskameraet mitt og det ble etter hvert fokuset hans.. han gav seg ikke og sa at han måtte stjele fra oss hvis vi ikke gav han penger.. Det ble veldig ubehagelig og Marianne tok meg hardt rundt armen og sa at nå må vi bare gå. Da Marianne snudde seg så hun at han tok opp en kniv og gikk mot oss. Da skal jeg fortelle at pulsen steg noen hakk, vi gikk så fort vi kunne for å komme oss i nærheten av folk og etter hvert så vi at han stoppet, så det virket som han tok til fornuften. Ingen skade skjedd.

Ellers har vi kost oss skikkelig på vår lille utflukt. Hadde ikke Marianne hatt ”stygge lille Trine” på hjernen heeeele turen hadde turen vært perfekt hehe :-D