Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!

...Her om dagen lå jeg og Elin og slappet av i hver vår seng. På rommet vårt er det ganske høyt under taket og taket er laget av palmeblader. Vi hørte noen rare lyder fra taket fra noe som hørtes ut som en fugl. Det var en rimelig irriterende lyd og vi trodde kanskje det var et fuglereir som hadde tatt form der oppe. Da plutselig så jeg noe falt fra taket og splæt i gulvet. Jeg skvatt som bare det selvfølgelig og Elin kastet seg opp i sengen med et vettskremt utrykk i ansiktet og var overbevist om at det var en slange. Men neida der lå det en vettskremt liten ekornbaby med ”armene” rett ut, rimelig fortumlet stakker. Den overlevde heldigvis selv om den må ha fått seg et kraftig smell ettersom det sa skikkelig splæt når den landet.. Vi måtte få en masai til å hjelpe stakkaren ut og den irriterende lyden ble borte.. J

Der er som sagt før regntid her nå og det betyr at den ene rare figuren etter den andre dukker frem. Ikke bare er det mye mer mygg, men det er mer slanger og før vi reiste til Zanzibar oppdaget folk slanger her på senteret daglig, det er mamba, en ufarlig grønn slange og kobra (!) som har blitt observert (..og drept….).

Ellers det som jeg faktisk synes er det enkleste er lange og tykke tusenbein. De er svarte med røde ben og litt for store for min smak. Ikke er de redde for mennesker heller.. en dag vi satt og så på film kjente jeg på leggen min og kjente at huden kjentes så innmari rar ut og der satt jeg rett og slett og klappet et tusenbein som hadde krøpet opp på foten min… gjett om jeg spratt opp av stolen da…

Hai. Jada her er det hai! Da vi skulle reise hjem fra Zanzibar som er en to timers båttur over havet har vi vanligvis måtte dra til en by som heter Pangani, for deretter å kjøre halvannen time på super hompevei til Tanga. På Zanzibar var det et  lokalt reisebyrå som arrangerte private båtturer som kunne kjøre båt direkte til Tanga hvor vi bor. Det synes vi var en kjempegod ide og booket oss hjemtur med de. Da vi fem surrehodene av noen jenter var pakket og klare og skulle gå om bord i båten ble vi rimelig store i blikket. Forann oss lå det en liten balje av en båt som skulle frakte oss over havet og vi fikk beskjed om at det var for mye sjø til at vi kunne kjøre båten direkte til Tanga og måtte allikevel til Pangani.. vi hadde ikke særlig valg og ville heller det selv om det var grunnen til at vi booket med de og ikke de vi pleier slik at vi slapp og dra til Pangani. Men de skulle betale bussturen fra Pangani og til Tanga, så da fikk det være greit tenkte vi.. All bagasjen ble samlet på midten og vi satt rundt kanten i en båt som var så lav at det skvulpet vann nærmest over kanten rimelig tett etter ”avgang”. Vi skjønte fort at her var det bare og få på oss redningsvester fort og ble rimelig frustrert da vi oppdaget at de hadde faktisk bare en, vi nektet å bli med uten redningsvester til alle og da kjørte båtføreren rundt til alle mulige båter langs stranden og spurte etter redningsvester. Vi fikk alle mann til slutt. Marianne solte seg, Thea hørte på musikk, Lise kikket ned og Elin planla begravelsen sin. Haha for en gjeng! Det var rimelig mye bølger en periode og det så heller lite lovende ut. Men takk og lov det gikk bra! (jada Kjetil og mamma jeg skjønner at dette er lite hyggelig lesestoff!) Tilbake til starten: hai! Da vi kom tilbake der vi bor ble vi fortalt en lite hyggelig historie om en overlastet båt med 80 personer som hadde seilt over den samme strekningen som oss for noen år siden. Båten hadde kantret og 80 mennesker var over bord. Det er ikke mange lokale her som kan svømme og det var mest lokale folk i båten, 78 mennesker druknet og/eller ble spist opp av hai….!  

Konklusjonen og lærdommen er: ikke dra med en båt som ikke ser trygg ut over et hav som heller ikke er trygt!

I morgen tidlig drar vi på safari og ser hva dyrene finner på der!

”Hjemme” igjen!

Da er jeg tilbake etter en deilig uke på zanzibar! Vi har vært fem jenter på tur og har rett og slett bare kost oss med soling, bading, snorkling, kjasing og vasing :-) 

Det var virkelig deilig å få ladet batteriene, både pga mye jobbing med oppgaven og på grunn av tøffe tak i praksis.. Nå er jeg tilbake med nytt pågangsmot, og klar for siste innspurt med oppgaveskriving.. vi har faktisk bare 4 uker igjen så er vi hjemme i Norge, fiks ferdige sykepleiere.. hjelpe og trøste!

Snorkletur.. helt fantastisk!

sånn er det å reise til Zanzibar midt i regntiden! :)  

god jenter :-) 

god stemning! 

fantastisk solnedgang hver kveld.. 

Vi punkterte midt i afrika gitt og Lise var overbevist om at hun hørte løver og var på randen til hyperventilering hehe :-)


Håper dere har kost dere i påska! 

Til opplysning....

...så drar jeg på påskeferie til Zanzibar i morgen og blir til søndag 24. Jeg kommer ikke til å blogge mens jeg er der. Håper dere koser dere masse i påsken! klem

I helgen har jeg vært i Mombasa i Kenya. Mombasa er Kenyas nest største by og ligger på sør kysten og er en ca fem timers kjøretur fra Tanga. Turen gikk i en liten minibuss med plass til kanskje 10 stykker, det har for så vidt ingen betydning for her stables det i høyden om det ikke er nok sitteplasser (noe det ikke var). Veien i Tanzania frem til grensen var en skikkelig traktorvei som humpet og svingte så hodet bare deiset i vinduet og taket. Jeg sier bare takk og pris for reisesyketabletter! Mombasa var ikke veldig ulikt Tanga, bortsett fra at det var større, mer folk og tydelig mer turistifisert. 

Vi fikk gjort litt sightseeing og Marianne fikk endelig kjøpt seg gitar som hun har hatt lyst på lenge. Vi gledet oss til sang og god stemning, det er ikke til å stikke under en stol at jeg og Elin gjerne tar oss en allsang når sjansen byr seg! Vi har hatt norske folkesanger og barne-jesus sanger på hjernen en periode..

I alle fall, gitaren ble ikke stemt og det røk en streng, så det var den musikken!

Vi var først en natt på Bamburi beach (helt tilfeldig 

,Therese, og vi sov faktisk på indiana hotellet også!) men der var det ikke det helt store og vi hadde blitt anbefalt et sted som het Diani beach og der sov vi i noe som kan sammenlignes med en god gammeldags campinghytte, superkos! Vi var ute og svingte oss litt i manesjen som vanlig og noen koste seg mer enn andre!! :-D

Vi hadde hørt rykter på forhånd at det var en del kriminalitet i Mombasa og tok våre forhåndsregler så godt vi kunne. Men på stranda den ene dagen var meg og Marianne ute og gikk en tur, vi gikk et ganske langt stykke og det var lite folk på stranda, da kom det en fyr og pratet med oss om alt og ingenting.. Etter hvert kom det frem at han hadde noe han ville selge, som er helt normalt. Han begynte etter hvert å fortelle at han hadde store problemer og at han virkelig trengte penger. For det første hadde jeg ikke penger på meg og vi sa om igjen og om igjen at vi ikke kunne hjelpe han.. jeg hadde med meg speilreflekskameraet mitt og det ble etter hvert fokuset hans.. han gav seg ikke og sa at han måtte stjele fra oss hvis vi ikke gav han penger.. Det ble veldig ubehagelig og Marianne tok meg hardt rundt armen og sa at nå må vi bare gå. Da Marianne snudde seg så hun at han tok opp en kniv og gikk mot oss. Da skal jeg fortelle at pulsen steg noen hakk, vi gikk så fort vi kunne for å komme oss i nærheten av folk og etter hvert så vi at han stoppet, så det virket som han tok til fornuften. Ingen skade skjedd.

Ellers har vi kost oss skikkelig på vår lille utflukt. Hadde ikke Marianne hatt ”stygge lille Trine” på hjernen heeeele turen hadde turen vært perfekt hehe :-D

I dag har vi vært på besøk hos lille mini og bestemor. Etter mye knoting frem og tilbake for å finne frem, fant vi frem til at de bodde i et slags leilighetskompleks, det vil si et langt murhus med flere rom i. Mini og bestemor bodde på et ca 10 kvm rom, her var det en enkelseng og noen bøtter på gulvet. Bestemor er veldig åpen om hvor fattig hun er og hvor lite hun har å tilby minien på 10 mnd. For dere som ikke leste det forrige jeg skrev om disse to, så er dette en baby som vi møtte på sykehuset som er underernært og syk. Mammaen til barnet dro sin vei da barnet var 6 mnd, og lot henne være igjen med sin svært fattige bestemor som ikke har noe brystmelk eller særlig mat å gi.. Faren (som er bestemors sønn) bor sammen med dem, men bestemor har ansvaret for barnet.. Bestemor er hjertelig og smiler og skravler i vei.. på swahili selvfølgelig.. Vi har hatt med oss en fantastisk dame som er pensjonert sykepleier som har fungert som tolk. Hun har jobbet som rektor på sykepleieskolen i Tanga i flere år. Nå jobber hun for senteret vi bor på og tar med studenter i praksis. Av alle sykepleiere jeg har møtt er hun i særklasse. Selv om jeg ikke skjønner hva hun sier til pasienter så oser det omsorg og myndighet av henne. Hun har et høyt kunnskapsnivå og er en generelt god og sympatisk dame. Jeg ser hvordan pasientene responderer på henne også.. håper virkelig jeg kan ta med meg noe av det jeg har sett fra henne..

Vi hadde med oss litt forskjellig mat til bestemor og en spesiell grøtpulver-blanding  for underernærte barn. Vi kommer til å dra dit flere ganger mens vi er her. Vi kommer også til å ha henne som fadderbarn for å forhåpentligvis kunne bidra til en litt høyere levestandar.. Bestemor har selv født fem barn men har bare to igjen..

Nå har jeg vært her i seks uker.. halvveis i oppholdet.. Hadde det ikke vært for dere der hjemme kjenner jeg at jeg kunne tenke meg og legge skikkelig arbeid i å lære meg språket for å kunne jobbe som sykepleier her.

Men da måtte dere i så fall ha blitt med hele gjengen ;-)

I morgen drar Kine, Elin, Marianne og jeg til Mombasa i Kenya!

 Håper dere har det bra! Stor klem

lille mini ligger stort sett å suger på fingrene sine hele tiden... i mangel på noe bedre..

Et ”hus” med to soverom og 17 (!) tannbørster

Forrige helg ble Elin kjent med ei tanzaniansk jente på byen, hun ville gjerne at vi skulle finne på noe sammen og i går var Elin, Kine og jeg hjemme på besøk hos henne. Hun er 24 år og bor sammen med sin biologiske mor og en ”young mom". Mannen i huset har altså flere koner. Dette var ikke jenta vi var hos sin far, han hadde stukket av fra henne og moren da hun var liten. Dette er visst veldig vanlig i Tanzania. Hun sa også selv at hun ikke ville ha en Tanzaniansk mann fordi hun (heretter kalt Mari) mente at de ikke trodde på kjærligheten..

Mari er en veldig oppegående og reflektert jente og  har utdannet seg til journalist men det var for lite penger i det yrke til at hun kunne jobbe som det, så nå tar hun en toårig utdannelse i noe jeg ikke helt fikk taket på hva gikk ut på.. I alle fall, sammen med mor 1 og mor 2 var det flere søsken, onkler, tanter og søskenbarn som vrimlet rundt. Det var nye folk inn og ut hele tiden. Mari sa at de var egentlig bare 7 stykk som bodde der fast men det var alltid noen som trengte et sted og bo eller bare var på besøk.

Huset de bodde i var av overraskende høy standard. Det vil si at de bodde ikke i kumøkkhytter slik som de som bor i området rundt oss på senteret. Det var rent og fint der, de hadde salong, tv og senger. Mari beskrev familie som middel-klasse, i det la hun at de hadde akkurat råd til strøm, vann og mat. Alle de eldre i familien snakket bra engelsk og flere hadde utdannelse. Men selv med utdannelse er det slettes ingen selvfølge å få seg en jobb.

Mari har et sterkt ønske om å kunne reise til et land hvor hun kan få seg en jobb for å tjene penger som hun kan bruke på mødrene og søsknene sine. Hun fortalte meg at hun ikke vil ha barn selv før hun vet at den familien hun har fra før klarer seg godt.

Mari har svært lyst til å reise til Norge å jobbe som au pair eller hushjelp .Så hvis noen vet om noen som vurderer en au pair for eksempel kan jeg anbefale Mari på det varmeste. Hadde jeg hatt stort hus, barn og full jobb hadde jeg lett ville hatt henne som au pair. Det blir kanskje litt drøyt å  ansette henne til å vaske vår 60 kvadrat leilighet og  hjelpe Ludvig med leksene…

Det første vi gjorde da vi kom på besøk var å få servert frokost. Etter det hjalp vi til med å lage lunsj ute i bakgården deres. Der var hele familien samlet og diskusjonen gikk høylydt. Vi ble forklart at de diskuterte tradisjonelle medisinmenn og en spesiell drikk de hadde som mirakuløst gjorde alle syke friske.. Familien er i utgangspunktet muslimer men Mari sa at de er også kristne. Hun sa at det ikke var så nøye hvilken religion de hørte til ettersom det var den samme gudene de trodde på og de leste både koranen og bibelen. På skolen bruker Mari hijab men ikke ellers.

Det er regntid nå, og etter en skikkelig regnskur tok vi en tur i Tanga sentrum. Mari viste oss rundt og Elin kjøpte stoff som hun leverte til en lokal skredder for å sy kjole.

Det er veldig spennende når Mari forteller litt inside information om den afrikanske kulturen, det er vanskelig å få helt tak på den i hvert fall for oss som bare har vært her litt over en måned.

Vi fikk forresten også malt på henna tatovering på føttene. Og gud hjelpe meg for et syn det er. Hun begynte med å male på føttene mine og jeg lot hun bare kjøre på og regnet med hun visste hva hun drev med da hun malte litt på alle tærne mine. Lenger oppe på foten malte hun fine blomster mønster og det ble bra, men tærne mine, hjelpe meg. Se på bilde sier jeg bare… (Elin og Kines ble ikke noe særlig bedre akkurat..)

Senere på dagen (ja vi var der lenge!) dro vi på basketballkamp mellom to lag fra Tanga . Søskenbarnet til Mari spilte på laget og engasjementnivået på Mari var rimelig høyt! Hun spiller også basket.

Vi inviterte Mari og fetteren på middag på senteret vi bor og det var veldig koselig. De var så tøffe og spiste middagen med hendene rundt langbordet sammen med alle de fisefine europerne som spiser med kniv og gaffel. Vi spiste med hendene da vi spiste hos henne, noe klønete vel å merke..

De var trøtte og slitne og dro hjem tidlig. Jeg og noen av de andre jentene tok oss en tur på byen og svingte oss et par runder i manesjen.

Dette ble et langt innlegg om bare en dag. Håper ikke jeg kjeder dere i hjel med for mange detaljer. 

...Og ja, jeg stod på badet og telte tannbørstene :-) 

GRATULERER så mye med dagen til Therese, Line og Thomas!!!! Håper dere har hatt en herlig dag (hvis du leser dette i dag Therese: jeg ringer deg i kveld! )  

Her spiser vi frokost!

Nabolaget til Mari

Her hjelper vi til og lage mat av noen blader.. :-)

Mamma nr 2 sitt barn, en herlig liten skapning som sjarmerte meg i senk! 

Her ser vi på basketballkamp

Kunstverket tar form

Resultatet! haha sjekk de tærne.. sånn skal jeg gå i hvertfall to uker...

God stemning! 

Her er vi i restauranten på TICC senteret og rokker til lokale hits!  

Til mine to beste menn! (pappa og Kjetil hvis noen var i tvil)

Dere har vært så utrolig flinke til å trene i vinter og det er så koselig at dere er så gode venner! 

Jeg er utrolig stolt av dere!

God tur på Sesilåmi i morgen!!! 

Dette er et skirenn fra Setesdal til Sirdal på 52 km (for dere som ikke visste det..)