Nanyogi – Masaienes verden

Nå har jeg tilbrakt to døgn sammen med Masaiene i deres landsby. Jeg har sikkert nevnt det før, men vi har Masaier som jobber som vaktmenn her på TICC og de som driver senteret arrangerer turer slik at vi få med oss en av vaktmennene som jobber her som guide. Andrea som er en 60 år gammel Masai mann var med oss. Han er verdens herligste skrue som mumler ”sawa, sawa”, (som betyr ok,ok) til det beste. Han kan litt engelsk så det går an å kommunisere.

Vi hadde på forhånd et inntrykk av Masai folket som et utrolig flott folkeslag. Ikke bare er de høye, rake og pene å se på. De er også utrolig rolige, behagelig og veldig blide.

Inntrykket ble ikke akkurat annerledes da vi ankom Nanyogi, der vi ble mottatt med en enorm gjestfrihet.. Hele ankomsten føltes som en metafor på at nå forlater vi vår verden og trer inn i deres. Veien over til Nanyogi nemlig over en falleferdig bro.

Masaiene lever i små hytter laget av kumøkk. De lever av kuene sine, før var de nomadefolk og flyttet bosted ettersom hvor det var beite for kuene, men nå har myndigheten tatt fra de mange områder og de bor nå mer eller mindre på et sted. Masai landsbyer finner man nå i Tanzania og Kenya. De har et eget språk som heter Masai.

De lever hovedsakelig av melk, kjøtt og blod. Mennene gjeter kuene og damene er husmødre. I Nanyogi hadde de en kirke (Masaier er kristne), en skole og en liten helseklinikk. På bildene under ser dere at de har ringer i kinnene, disse er et kjennemerke for at de er masaier. De har en sterk kultur og tar godt vare på den. Det er rett og slett utrolig fascinerende.. Når Andrea kom gikk barna til han og bøyde ned hodene sine og han tok hånden på hodene deres. Dette er slik barna hilser de eldre.

Hvordan de blir så utrolig gode mennesker tror jeg har mye med hvordan barna vokser opp, vi så utrolig mye kjærlighet mellom foreldre og barn. Det var vanskelig å se hvilke barn som hørte til hvilke mor og alle tullet, danset og virket som de hadde det utrolig bra sammen..

Vi har vært fem jenter på tur og har sovet i en to og tremanns kumøkkhytte. Det har vært skikkelig koselig, vel og merke er det en del insekter og dyr og være redd for dersom man begynner å tenke på det. Men du verden så godt insektspray og en tett myggnetting funker!

Den første dagen fikk vi omvisning og koste oss ellers rundt bålet. Dag to var vi på besøk på skolen, der lærte vi barna ”lean on me” med bevegelser, og det var en hit! Ellers har vi lært bort ”fader abraham”, ”bro bro brille”, ”slå på ringen” og favoritten som var ”jeg gikk en tur på stien” til både voksne og barn. Vi har også forsøkt å danse sammen med de og deres lokale  dans, med litt vekslende hell! Ellers tror jeg bare at jeg må si at Masai kultur må oppleves, den kan ikke beskrives med ord!

Achenaling (tusen takk på masai) nydelige mennesker!!!

By the way… har fått litt kommentarer på min endrede sivilstatus på facebook. Har ikke fått gitt ordentlig forklaring til alle mine nærmeste enda, ikke skal jeg utbrodere om det her heller, vil bare si at det var riktig nå, men at det selvfølgelig er kjempetrist.

Stor klem til dere som vanlig!!

veien til Masailandsbyen..

Her bodde jeg i to netter...

Lærer barna "lean on me"

Danser tradisjonell Masaidans

Andrea fikk vondt i hodet, vi gav han vann og salttablett hehe:) 

sett noe vakrere? 

nydelig landskap

Barna tar ansvar og brenner det slåtte gresset 

familiekjærlighet.. :)

Farvell kjære Masaier!